Søk
  • Egil Rise

Hva gjør at par holder sammen livet ut?


Tenk deg at du skulle bygge hus. Huseiernes Landsforbund opplyste at 4 av 10 grunnmurer faller sammen over tid. 2 av 10 allerede innen 6 år. Hva ville du tenkt og gjort? Dagspressen snakker om høy skilsmisseprosent. Ungdommer snakker om "risikoen" eller "sjansen" for å bli skilt. Dette kan misvisende gi et inntrykk av at det er noe som rammer en helt tilfeldig. Forskning på parforhold: Den amerikanske parforskeren John M. Gottman har studert 3000 par iløpet av 30 år for å finne svar på spørsmålet. Han er kåret til de siste 35 års mest innflytelsesrike forsker på parforhold. Kunnskapen er blitt mye bedre og har dannet ny teori om dagens tema. Forskeren har i flere studier testet teorien og forutsagt med 94% sannsynlighet, hvilke par som forblir gift, om de skilles og i tilfelle når i livsløpet det vil skje. For å si det forsiktig, så er sjansen for å tippe riktig forsvinnende liten. Kunnskapen er pålitelig! Gottman har forskerens blikk. Han studerte hva mennesker eller mennesket gjør naturlig i parforhold, om det finnes noe allment på kryss og tvers av kulturer og har altså hatt suksess. Flere mennesker som hører dette blir umiddelbart bekymret og spør seg “Kunne han forutsagt om jeg skulle skille meg?”. Hensikten med kunnskapen må være at vi skal lære av “mestrene av samliv”, de alminnelige og ualminnelige par som lever godt sammen livet ut. Hensikten er å gi kunnskap slik at vi kan skille kulturelle myter fra allmenne fakta, velmente råd fra avgjørende forståelse og læring. Ingen i forskningsgruppen fikk terapi i perioden. Gottman har utviklet en terapi utfra hva vi kan lære av forskningen. Det er ikke slik at de som har risikofaktorer er på vei til skilsmisse uansett. Statistikken gjelder ikke dem som tok grep og fikk hjelp:-) Rise familieterapi, bruker Gottmans kartleggingsverktøy og metode for parterapi og har tilknytning til Gottmaninstituttet. Man kan lære hva man trenger å fokusere på som par, for å bygge et godt og varig forhold. Illustrasjonen med grunnmurer øverst på siden refererer til Gottmans funn om skilsmisser. Halvparten av dem som kommer til å skille seg gjør det innen 5,6 år. Det ligger en oppmuntring til mange her om å skape en kultur der en oppmuntrer til både kurs, læring og å søke hjelp. Du som partner, venn, kollega eller slektning kan kanskje bruke noe av dette til å oppmuntre til hjelp eller læring. I det videre har du en kortfattet og praktisk tilgang til viktige hovedpunkter fra forskningen, som jeg har laget slik at du kan plukke opp litt tips. Gottman har funnet ut at parforhold har en eksisterer i hovedsak i et positivt eller negativt perspektiv eller “grunntone”. Hvordan man ser og oppfatter forholdet, historien, partnerens egenskaper, forventningene. Dette kan måles i kroppslige reaksjoner. “ER du der for meg? Er det rom for meg i dette forholdet?” Perspektivet er et resultat av parets vennskap. Det nytter ikke å prøve å manipulere oppfatningen av et samliv ved forenklinger som “Tenk positivt”. Hva bygger et positivt perspektiv/ vennskap: Man bygger kjærlighetskart Dette dreier seg om vanen til å orientere seg om hvordan det ser ut i din partners indre verden av tanker, følelser, minner og forhåpninger. Hva er din partners såreste barndomsminner, hva gleder din partner, hva er din partners drømmer for de neste årene, hva er din partners bekymringer? I det hverdagslige er det gjerne interesse for hva din partner har fore i dag, hvordan det gikk - gleder og sorger? Denne kjennskapen er målbar. De som opplever at overgangen til å bli familie, som en berikelse for samlivet heller enn en nedtur, kjennetegnes av oppdaterte kjærlighetskart. Gode veikart bidrar til at man har lettere for å finne veien og orientere seg uten for mye frustrasjon. Den som har god oversikt over den andres indre landskap, har lettere for å forstå hva som skjer i samspillet. “Det er viktige å være interessert enn interessant i et parforhold” Man bygger en anerkjennelseskultur Man har det for vane å se etter muligheter for positive bekreftelser og anerkjennelser for den andre. Man dveler mer ved sine gode tanker om den andre og forholdet. Man bruker kartet over den andres indre til å vise at man bryr seg. I det daglige vil vi anbefale ideen om “Tre takk til dagen”. Sett ord på hva du er takknemlig for hver dag og si det. Det hjelper en til å være oppmerksom både på seg selv og partneren. Del med partneren tre egenskaper du setter pris på. Denne faktoren er målbar og bygger respekt og lidenskap i forholdet. Man vender seg til hverandre I hverdagen henvender man seg til hverandre for støtte, fellesskap, lek, humor og hjelp. Forskningen viser at disse små øyeblikkene er uendelig mer avgjørende for utfallet av samlivet, enn eksempelvis dyre ferieturer. Måten du tar kontakt og måten du møter kontakt. Når man tar kontakt; er man utydelig, irritert eller vennlig? Når den andre henvender seg til deg er du unngående og avvisende, litt irritert og bebreidende eller er du imøtekommende, rolig og oppmerksom på din partners følelser? I gode parrelasjoner er mannen imøtekommende 80% av gangene. Kvinner som gruppe har en tendens til å by på kontakt selv når det begynner å skrante, mens menn svarer gjerne 40% av henvendelsene i forhold som til sist ender i brudd. Vaner og ritualer er hjelpsomme for å vende seg til hverandre. Ting en gjør litt uavhengig av dagsformen. I det daglige; ønsker man hverandre god morgen, hilser man hverandre når noen kommer inn i rommet eller hjem, sier man god natt, legger man seg sammen, har man en tid på dagen der man setter seg ned sammen og småprater om hvordan dagen har vært, hva gjør dere sammen i helger, høytider og ferier. Hva gjør dere når noe trist skjer eller det har vært en konflikt? Å tenke på disse spørsmålene kan forme vaner for hvordan man regulerer opp det gode i forholdet. “Det e jabnå så drege” , sier man om godt arbeid på Jæren. Det er sant også i parforhold. Forleden hørte jeg en niåring forsøke å få kontakt med sin far. “Kan jeg få blikk kontakt far”, sa hun. Hun hadde lært noe om imøtekommelser. La oss lære av henne. Når det er dette punktet som er vanskelig, handler det om forholdet til følelser.. Her kan man bli nødt for å søke hjelp til hvordan man skal forholde seg. Positivt perspektiv påvirker alle sider av samlivet. Bare tenk selv. Man har mer lyst til å ha det bra og man er mer forhåpningsfull når man er i vanskeligheter. Disse tre punktene er målbare størrelser og det vi kan kalle bestanddeler i vennskap sett i et vitenskapelig lys. Konflikthåndtering “The more we sweat i peace, the less we bleed in war”, har jeg skrevet på min hjemmeside , for å minne om at det å bygge det gode er også avgjørende for hvordan man møter de vanskelige følelsene i forholdet. Vennskap bygger tillit. Forskningen viser at begge parter oppfatter den andres positive forsøk på kontakt og reparasjoner når vennskapet er godt, opptil 100%. Er det svakt med vennskap og tillit, viser det seg at man oppfatter ned i 50% av den andres positive forsøk. Tenk over hvor fortvilende det er å ikke bli trodd eller forstått på det som var godt ment… Myk start. Når man tar opp noe vanskelig starter man ut på en respektfull og vennlig måte. Det står i kontrast til en krass, hard og anklagende start. Det er ulke grunner til at man velger en krass start. Likevel er den en svært skadelig vane eller fremgangsmåte. Det er 97% sannsynlighet for at samtalen ender i samme stemning som den startet. Krass start og kritikk er så negativt at det er en predikator for brudd. Myk start er best uansett. Alternativet er så skadelig. Ta opp hva du føler, om hva og prøv og uttrykk misnøyen din som et positivt behov. “Det hadde vært bedre for meg om…:-)” Man aksepterer påvirkning Dette punktet går på at (typisk menn) aksepterer sin partners (typisk kvinner) behov og ønsker. Det later til å være en kanskje kulturell kjønnsforskjell der kvinner oftere enn menn har det for vane å ta med den andres ønsker og behov når de legger planer. Menn som er oppmerksomme på kvinners håp og drømmer lever oftere sammen livet ut. Problemer her handler en del ganger om en redsel for å ta inn over seg den andres behov eller ønsker. Evne til å roe seg selv og den andre underveis i problemsamtalen De som lever sammen livet ut har en betydelig overvekt av positive bidrag også under en vanskelig samtale. Det viser seg at denne positiviteten ikke er generell og upresis. Det er slik at partnerne bruker positive innspill for å hjelpe den andre til å bli beroliget. Denne roen, begrensningen av stress og høy puls i kroppen, viser ser å være en forutsetning for å gjennomføre fruktbare konfliktsamtaler. Den fungerer som en buffer mot “Jeg føler jeg mister kontakt med deg, innflytelse og trygghet”.” Jeg føler meg invadert, presset..”. Man klarer beholde opplevelsen av kontakt. Man klarer komme med innspill som viser at man er venner. Man husker på hvem den andre er, verdsetter, håper og trenger. Den omtenksomme positiviteten er også en buffer mot at de varige forskjellene mellom dere blir til fastlåste konflikter og småting kan uløse utbrudd av oppdemmede vanskelige følelser. En annen side av dette med ro, er evnen til å reparere brutt kontakt; Selv par som i de første årene hadde negativitet langt over risikosonen under konflikt, viste seg i stor grad å kunne leve sammen livet ut dersom de klarte reparere kontakten etterpå og gjenvinne fellesskapsfølelsen. Konkret kan dette være: Beklagelser når man har vært urimelig, tilkjennegi at du er påvirkelig, verdsettelser av den andre underveis, uttal hva “jeg føler”, be om hjelp til å roe deg ned. Her har du fått noen punkter under konfliktregulering. Den er ikke fullstendig, men gir noen tips. Dette innlegget har lite fokus på de vanlige hindringene for dette og teknikker for å komme over fra et dårlig til et bedre spor når det gjelder å regulere konflikter. Felles menig Dette er den mer filosofiske delen av et samliv. En side har med vaner og ritualer man har for kontakt i hverdagen, helger, høytider, når man har konflikt eller noe leit har skjedd. Det er lettere å beholde kontakten, når det er noen vaner man har gjennom dagen. “Elendigheten kommer av seg selv, det gode må man velge inn”, var det en som sa. Ja det beste er å snakke om hvordan man vil ha det og uttale det tydelig. Når det går i vasken likevel og ikke blir noe av eller ikke på den måten, er det ofte følelser det handler om. Da kan man spørre seg om hvordan det var med disse tingene der man vokste opp og hva man lærte der. Dette belyser kanskje hva som er utfordringene for å lykkes. Eksempler er; Hvordan hilser dere hverandre om morgenen, hva er deres morgenritualer, fast tid til voksenkontakt, hva ønsker vi felles? Hvordan forholder vi oss når den ene er syk, hvilket rom er det for individualitet, hvordan henter vi oss inn når vi er slitne? Hvordan ønsker vi bursdager og høytider? Den andre siden er “Historien om oss”. Hva trekker vi frem når vi forteller om historien til forholdet vårt, vanskeligheter vi har vært gjennom, oppbyggende historier om hverandre, hva vi har sammen, har hatt sammen og håpene våre? Store øyeblikk, morsomme øyeblikk, fadeser, historiene onkel alltid forteller om og om igjen… Hvem er vi? Alt for mange la planer for det ytre, huset, bilen, jobben, barnehagen, lånet og livsforsikringen. Man oppdager en dag at kjærligheten og samlivet var noe man ikke hadde tenkt nøye gjennom. Livet tok en, det ble bare slik... Jeg leste i en forsikringsreklame at det 70% større sjanse for at en 30år gammel mann blir ufør enn at huset hans brenner ned. Ufør blir de færreste. Samlivsstatistikken har en prognose på 50% skilsmisse. Hvor mye vil du investere for å forsikre deg om at du bygger godt?

-Rise familieterapi kan hjelpe deg utfra godt dokumentert forskning-


0 visninger

© 2019 | Rise Familieterapi | Egil Rise