Tilbakemeldinger

HVA SIER PAR ETTER TERAPI?
Hjelper det?

Å oppsøke parterapi er en investering på mange vis. Hvordan oppleves denne prosessen, og ikke minst: Hvilket utbytte har par av Rise familieterapi?

 
Par i 20-årene
 

Kvinnen:

Kort etter at vi fikk vårt første barn, ble våre ulikheter og våre prioriteringer i hverdagen mye mer synliggjort. Morsrollen erstattet kone-rollen. Min kjære mann hadde mer og mer ting å ta seg til etter jobb. Han begynte på kvelds-skole, satt i tre styrer og jobbet hos kompiser.

Jeg satt igjen med følelsen av å bli forlatt hver gang han gikk ut døren. Panikken tok meg rett og slett. Spørsmålet om hvorvidt han elsket meg lenger lå konstant i overflaten. Da han også erkjente at internett pornografi hadde blitt en del av hans hverdag raste livet helt for meg.

Etter en tid følte vi oss helt tomme og så ingen mulighet til å klare komme oss videre på egenhånd. En bekjent av min mann jobbet med Egil. Hun gav oss et telefonnummer og dermed var første parterapi-time bestilt. Dette var skummelt.

 

Da vi traff Egil, ble vi møtt av en smilende mann som oppriktig ønsket at vi skulle få et bedre ekteskap. Dette brant han for. Vi ble møtt med respekt og et varmt hjerte.
Vi gikk sammen til parterapi-timene, og etter noen timer hadde vi en time hver for oss. Denne syntes vi var veldig nyttig.


Dette er det viktigste vi som ektepar har gjort. Vi bruker de metodene Egil lærte oss, nesten daglig. Og dette er fordi de har blitt en del av vår gode hverdag.
Føler en takknemlighet for at vi for snart tre år siden fikk gjenopplivet ekteskapet.

Mannen:

Jeg er 27 år. Jeg giftet meg som 21 åring etter 3 år ekteskap fikk vi vår første datter, dette ble naturlig nok et vendepunkt i vårt forhold, på godt og vondt. Vi fikk stadig mindre tid til hverandre. Dette resulterte i at vi kom inni en sirkel hvor hver gang vi snakket sammen endte opp med å diskutere å legge skyld på den andre.

 

Dette var ikke noen krise, men på god vei til å bli det. Det var da min kone kom med ideen om å oppsøke en ekteskaps terapeut. Noe jeg som mann ikke var særlig giret på. Jeg lot meg overtale. Til å begynne syns jeg det var veldig pinlig å snakke om ting som følelser. Men Egil la ting til rette slik at det gjorde det mye lettere. Egil er en person som virkelig lytter.

 

Egil har en evne til å forstå hvordan man har det. Man merker det på måten han formulerer seg på. Denne forståelsen gjorde at vi fikk løst våre problemer på en enkel måte. Idag har vi vært gift i 6 år og er lykkeligere en noen gang. Så jeg kan på det sterkeste anbefale Egil hvis du ønsker å få noe råd og veiledning i ditt ekteskap enten det er store eller små problemer. Takk for hjelpen Egil"

 
Par i 40-årene

Erfaringer fra Maratonterapi

 

Mannen

Jeg tok kontakt med Egil etter et oppslag i VG. Jeg visste ikke hva terapi ville innebære men håpte veldig på hjelp til å løse problemene våre. Vi hadde slutta å kommunisere. Jeg sleit med jobben min, ville ikke belaste henne og slutta meg inne.

 

Hun trodde jeg hadde gitt opp forholdet. Hun trengte å snakke; Jeg satte meg for meg selv. Hun vurderte å flytte for seg selv. Jeg mente vi måtte klare å finne utav det på hjemmebane, men vi klarte ikke snakke om det vi burde snakke om.

 

Jeg fikk trua på Egil. Første gang jeg ringte, tok han meg seriøst og jeg fikk stor trygghet utfra det vi prata om. Vi ble enige om å reise i vei til intensivterapi noen dager. Jeg dro med åpent sinn selv om jeg stressa og usikker på utfallet.

 

Egil er fantastisk dyktig. Han satte seg skikkelig inn i hvilken type jeg var.. Skikkelig oversikt over hva han skal si og gjøre til enhver tid. Bare praten på telefonen… Første møtet også; utstrålte trygghet. Det gikk an å sitte der uten at noen ville gi meg skylda for alt; for å si det slik.

 

Det var veldig intensivt, med mange timer om dagen. Krevende, men rett medisin for oss. Det hjalp meg til å se saken fra hennes side og ikke bare ut fra mitt eget. Redd at om vi hadde hatt en time her og en time der, hadde jeg ikke tatt det seriøst. Kunne blitt beskyldninger for så å vente til neste gang.

 

For å løse felles problemer så må man ta tak i seg selv og egne problemer. Jeg fikk løst begge deler. Vi gikk dypt i det, det satt dypt, jeg følte meg klemt opp i et hjørne der jeg måtte prate, prøve å si noe fornuftig. Det er noe av det tøffeste jeg har gjort!! Jeg sa ting jeg aldri har sagt til henne. Ting jeg ikke visste hvordan jeg skulle si på forhånd. Det må grunnleggende ting til, når noe er så skakkjørt, skal en få det i gang igjen. Innrømmelser er viktig. Det er ikke bare den andre.

 

Vi hadde ikke klart å redde forholdet uten den turen ned til Egil. Intensivt, annet miljø og bare oss to det gjelder. Bra!

 

Det var veldig lærerikt og nyttig for meg på alle måter. Med det resultatet jeg har fått hadde jeg gjort det en gang til om jeg måtte. Jeg har lært å forstå meg selv og fått bedre innblikk i andre. Jeg kjenner meg bedre i stand til å håndtere vanskelige situasjoner enn jeg noen gang har vært. 

 

Jeg har et mer åpent sinn enn tidligere; mer opptatt av å løse ting. Er mer opptatt av henne enn tidligere, hvordan hun har det. Det er ikke viktigst å løse det jeg vil løse lengre. Jeg er mer opptatt av det vi må «løse». Det er mer vi, enn jeg nå.

Vi viser mer følelser. Jeg er mer var på det jeg sier og gjør. Vil ikke såre henne. Vi er mer i lag som familie, det er hele tia «oss» nå. Vi har kontakt i løpet av dagen på sms og telefon. Hun virker mer glad og fornøyd. Jeg synes hun er like praktfull som da vi gifta oss, ja, om ikke mer...

 

Kvinnen

«Min erfaring fra intensiv parterapi hos Egil er udelt positivt. Vi fikk full fokus på oss selv og vårt parforhold. Vi fikk gå i dybden på våre problemer, fikk finne ut av hva som gjør at vi handler som vi gjør. Vi reiste hjem med en større forståelse av oss selv som mennesker og hvordan vi samhandler.

 

Vi var et par som hadde levd et parallell liv i flere år, var slettes ikke hverandres bestevenner og som kulminerte med at jeg var utro. Jeg trodde at den beste, og eneste, løsningen var å gå fra hverandre. Min mann ønsket at vi skulle reise til Egil, jeg sa ja for å få en «verdig» avslutning på vårt forhold med tanke på barn og familie!

 

Vårt møte med Egil har vært en reise i det å bli kjent med seg selv, og min mann. Jeg har fått erfare at lærdom, inntrykk, hendelser fra min barndom har gjort mye med hvordan jeg handler og responderer i dag. Egil har gitt meg en forståelse for hvorfor jeg handler, han har gitt meg verktøy for hvordan jeg skal takle situasjoner hvor jeg er redd og gitt meg en tro på at jeg kan stole på meg selv.

 

Min mann og jeg fikk en helt annen innsikt i problemene våre. Vi har fått en lærdom for livet som er en styrke uansett om man fortsetter sammen eller hver for seg. Min mann og jeg har valgt å jobbe videre med vårt forhold sammen. I dag opplever vi gode dager. De elementene i et forhold jeg lengtet etter klarer vi nå å få til. Jeg opplever at vi har et tettere og bedre forhold enn vi noen gang har hatt. Jeg har lært at det er ikke nødvendigvis slik at jeg kjenner min ektefelle ut fra hans væremåte eller hans kroppsspråk. Kanskje han også handler på den måten han gjør fordi han er redd for noe og ikke tør å fortelle hva det er.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få vært tydelig nok på hvor viktig samtalene hos Egil har vært! Samtalene har gitt meg og oss trygghet og hjelp i en veldig skjør og vond situasjon. De har også gitt oss konkret hjelp på hvordan vi skal gå inn i vonde og ubehagelige samtaler. Egil har gitt oss mot og støtte til å gjennomføre det. Og Egil har gitt meg muligheten til å være meg selv.

 

Egil fikk årets bryllupsdagsbukett fra oss fordi han har gitt oss håp om at vi skal feire flere bryllupsdager sammen. Sannheten er at Egil hadde fått en blomsterbukett uansett utfallet av våre samtaler, fordi han ga oss verdigheten tilbake i en forferdelig situasjon. Tusen takk Egil J»

Jeg er et avsnitt. Klikk her for å legge til din egen tekst og redigere meg. Det er lett.

 
Par

Erfaringer fra Maratonterapi

 

Vi har en hverdag med høyt trykk på jobb og hjemme. Kjærlighetsfull relasjon oss imellom, men en del spenninger i forhold til bagasje hos den ene, har gjort at den ene føler seg ofte svak og den andre føler at en må «alltid» være sterk. Utfordrende med tenåringer som vil gå sin egen vei. Sterke triggerpunkter for mye vanskelig.

 

Livstilsjobb, med mye ettermiddag og kveld, spesielt i forhold til å hjelpe folk med utfordringer.... Alt for stort antall engasjement og prosjekter. Han svært sliten uten egentlig å være det helt bevisst. Hun med mange år med terapi i ryggen, ukuelig bestemt på å snu hver stein for å få det bedre…

 

Vi har relativt høy grad av offentlighet i jobb, og det er dermed ikke så lett å vite hvor man skal gå for å kunne snakke uten filter. En helg i Sandnes ble et vendepunkt for oss på mange måter. Kartleggingsskjema i forkant var utfordrende og omfattende. Samtidig en forberedelse i sjel og sinn samt en opplevelse av kvalitet og grundighet i det som lå foran.

 

Et møte med profesjonalitet og trygge rammer, fullt av nærvær, aksept, forståelse, frihet, empati.. et fristed fra jobb og ytre krav. Engasjement og overgivelse til å hjelpe oss. Timene gikk fort. Sammen, Alene og sammen igjen.. På kvelden rom for prosess oss imellom, men også hvile.

 

God tid i samtale rom var godt og krevende. Å få dele innerste tanker, drømmer, lengsler, bli sett, hørt og holdt tak i emosjonelt var vidunderlig. Terapeuten hadde roen, styringen og det gav trygghet. Øvelser i nærhet mellom oss som par har gitt mye i etterkant.. Roen og tilstedeværelsen er ubeskrivelig. Intensiteten i prosessen unik. Skriftlig tilbakemeldinger i etterkant med oppsummering var vesentlig for oss og er det fortsatt.. Vi bestemte oss for å gjøre det igjen et halvt år etter og det ble nok en svært viktig helg for oss.

 

I dag opplever vi i sterkere grad kontakt og tilstedeværelse i relasjonen og eget liv. Det fører til trygghet og mer ro i livet. Dypere vennskap, forståelse og fornyet empati i forholdet.  Han har vært ute av jobb en stund og fått ryddet i mengden engasjementer. Energien er på vei tilbake. Hun har fått tak i mer av grunnlaget for angsten som satte de ut av spill. Hun avslører «filmene» fra gamle dagers redsler i langt større grad, og sammen har vi fått verktøy som fungerer i dag!

Par 70-80år

Mannen:

Eg, mann 77 år snart gift i 50 år med same dama. Det har vore eit ekteskap der eg har vore meir fornøgd enn ho. Ein del år, etter at borna var fødde, fekk ho meg med på ein rekke kurs, som handla om ekteskapet. Mange terapøytar gjekk me også hjå, både lokalt og i distriktet.  Eg hadde heile tida ein følelse av at ho var mykje flinkare enn eg til og snakka for seg. Det var heile tida snakk om at eg måtte forandra meg. Med andre ord så var  det meg det var noko gale med. Eg vart lei og nekta og vera med henne meir. Me hadde tross alt sett fleire born til verda, me måtte klara og halda saman. Åra gjekk, stundom syntest eg at me hadde det godt saman, men ikkje alltid var ho samd. Eg syntest at ho var dominerande og lika og ha kontrollen over kvar minste detalj, men det kunne eg leva med. Åra gjekk og borna etablerte seg og det vart mange barnebarn. Eg forsto at ho var svært misfornøyd, mens EG var godt fornøyd.

Så på seinsumaren 2020 slapp ho bomba, ho ville skiljast, detta gjekk ikkje, eg forstod henne ikkje. Alle borna vart orientert,  så nå var det alvor, ho ville skiljast. Ho hadde berre eit ynskje før ho gjorde alvor av det. Ho hadde høyrt om ein parterapøyt i Sandnes, blei eg med til han, skulle me utsetja skilsmissa til etterpå. Hadde eg noko val? - Eg ville framleis ikkje skiljast, det ville verta så mykje styr og så mykje ugreia av det. Eg blei med til Sandnes.

Fyrst måtte me svara på mange spørsmål  på PC en. Noko som gjekk greitt. Møtet med Egil var spesielt. Han byrja ikkje med og leita etter feil hjå meg. Eg hadde hat ein vanskeleg oppvekst hadde han funne ut, kanskje slit du med dei vanskane endå?  Det vart opptakten til ein snunad hjå meg, Han fekk meg til å tenkja på ein annan måte, ikkje minst om henne. Og det gjorde slett ikkje vondt. Allereie etter ein dag, og endå meir etter to dagar hjå Egil sat klemmane tett på hotellrommet, ja, me var gode med kvarandre som me ikkje hadde vore på monge år. Kranglinga var ikkje slutt, men ho vara så stutt ei tid. Etter kvart vart det slutt på dei også. Seinare har me halde kontakten med Egil, har snakka ca. ein gong i månaden, det har gjort oss godt. Ting som me slit med har me fått hjelp med. Eg veit ikkje i ettertid kva som var så klokt og vist med det han sa, Men han fekk meg alltid til og tenkja annleis, og alltid positivt om henne eg er gift med. I dag har eg det veldig godt, skilsmisseplanane er avlyste for lenge sidan. Aldrig har eg følt meg så omslutta av kjærleik og omtanke som nå. Og det rare er at eg trur ho føler det sama også.

Ja, det var godt og koma til Egil, han var så klok, så full av erfaring. Eg gler meg alltid til og møta han, han er så beint fram og rettferdig. Takka vera han ser eg fram til mange år saman med henne eg ein gong gav mitt ja, og som eg elskar meir enn nokon gong.

Kvinnen

Forholdet mellom oss var, slik eg opplevde det, ganske låst. Det var vanskeleg å planlegga ting saman. Eg blei kritisert for ikkje å ta omsyn til han. Samstundes opplevde eg at han overlot så mykje til meg : Kontakten med barna og barnebarna, ting som skulle ordnast i huset, økonomien. Eg følte at alt kvilte på meg; og når noko skar seg, fekk eg skulda . Det var og eit press på meg til å glatte over vonde kjensler og vonde ting som hadde skjedd langt tilbake.

Ein dag orka eg ikkje meir, og sa et eg ville skiljast. Eg såg ingen annan utveg for å få eit bra liv på mine gamle  dagar. Den dagen blei alt kaos rundt meg og i meg. Eg ringte til rosenterapeuten eg hadde fått behandlingar hos. Ho rådde meg til å ta kontakt med Rise. Eg fekk heldigvis snakke med han same dagen. Etter samtalen følte eg at han forstod situasjonen min. Og han anbefalte maraton- terapi nokre veker seinare.

Då vi kom til Sandnes, blei vi møtt på ein veldig fin måte. Eg følte at vi begge blei møtt med respekt for den bagasjen vi hadde med oss frå fortida, og for at ting hadde blitt slik dei var mellom oss. Då eg opna for moglegheitene for å fortsetje livet saman med mannen min, men då på ein ny måte med større openheit og respekt mellom oss, svarte mannen min ja til det.

Det skjedde noko fint mellom oss då. Vi møttest på ein god og open måte. I dagane og vekene etterpå blei det mange opp og nedturar. Rise var med oss på nettmøte med jamne mellomrom. Han hjelpte til å ta tak i det gode og positive når ting skar seg.

Nå har vi fått ny respekt for kvarandre. Vi lyttar til kvarandre, og når ting blir vanskeleg, har vi fått reiskapar som hjelper oss til å finne kontakten igjen.  Det er blitt meir kontakt mellom oss på alle plan. Eg er blitt tryggare og kan kjenne meir på kjensler; både gode og vonde. Eg har lært å sei ifrå når eg er lei meg og søke trøyst og hjelp hos mannen min. Eg skal ikkje lenger tru at eg skal ordne opp i alt sjølv. Eg håper at vi kan halde saman og ha det godt livet ut.  

Til andre vil eg sei : Det er ikkje for seint å rydde opp i forholdet sjølv om de er blitt gamle. Det er viktig å ha det godt saman også dei siste åra av livet, ja kanskje særleg då !! Det vil også bety noko for familien og etterkommarane at vi snakkar sant om livet. Det finst håp om eit godt liv sjølv om alderdom og sjukdom kjem.