Interesse, kjærestekart og par som holder sammen livet ut
"I parforhold er det viktigere å være interessert enn interessant" -Gottman- Fra fødselen av reagerer vi på verden omkring oss med interesse eller ved å trekke oss. Det er av betydning hvilke erfaringer vi gjorde oss i oppveksten da vi hadde følelser; Ble våre følelsesuttrykk oppdaget, anerkjent og imøtekommet, eller oversett, avvist og motarbeidet? Sammen med noen andre faktorer danner disse erfaringen grunnmønster for hvordan vi tenker om følelser og hvordan vi møter følelser i oss selv og andre. Gottmans forskning viser at dette mønsteret kan avleses i vår dominerende måte å møte kontakt fra andre på. a. Avviser du ved å være unngående, fraværende eller prøver du å få praten om vanskelige tema over på noe annet? b. Tenker du at uttrykk for følelser som tristhet, sinne og redsel potensielt gjør ting verre og at du dermed "nedmuntrer" andre til å gi uttrykk for det? c. Er du imøtekommende? De imøtekommende, som interesserer seg for andres følelser og tanker og klarer være empatiske, viser seg å være bedre problemløsere, bedre rustet til å bygge gode relasjoner og å nå sine mål. Mennesker som er imøtekommende er ofte mer nysgjerrige. De ser andres positive ytringer som kilder til informasjon om hva som gleder dem og skaper trivsel. De tar vare på denne kunnskapen og omsetter den i anerkjennende handlinger. Når partneren er trist, ser man det som en kilde til å bli bedre kjent med hva som er den andres verdier, håp, smerter og ønsker. Man bruker denne kunnskapen til å skape intimitet, støtte, anerkjennelse og tillit. «Jeg er din venn», «Jeg er her», «Jeg kan hjelpe deg»,«Du er ok», «Vi står sammen», «Jeg vil ivareta dine interesser», «Du er forståelig». Møter man i større grad partnerens følelsesuttrykk som litt "truende" og med skepsis; er det ikke så lett å være positivt nysgjerrig på den andres. Da går man kanskje glipp av... "Godt vi har livet foran oss sa brudgommen, så når vi kanskje å bli kjent" Det er på et vis to ting par må følge med på og ta med ansvar for å regulere i forholdet. De må jevnt fokusere på å justere opp ting som bygger vennskap, kontakt og lidenskap.(Gode følelser) Det andre er å justere ned alt negativt som kan skje når man forholder seg til vanskelige samtaler. F.eks skaffer man seg inngående kunnskap om hva som er viktig for den andre, hva den andre trenger for å beroliges underveis i samtalen. Gottmans forskning peker blant annet på en positiv prosess i varige parforhold. Han kaller det å bygge Kjærlighetskart. Dette dreier seg om vanen til å orientere seg om hvordan det ser ut i din partners indre verden av tanker, følelser, minner og forhåpninger. Hva er din partners såreste barndomsminner, hva gleder din partner, hva er din partners drømmer for de neste årene, hva er din partners bekymringer? I det hverdagslige er det gjerne interesse for hva din partner har fore i dag, hvordan det gikk - gleder og sorger? Denne kjennskapen er målbar. Gode veikart bidrar til at man har lettere for å finne veien og orientere seg uten for mye frustrasjon. Den som har god oversikt over den andres indre landskap, har lettere for å forstå hva som skjer i samspillet. Man forstår lettere hvordan man kan navigere gjennom vanskelige situasjoner eller hva den andre trenger for å justere opp den gode kontakten. Det er lett å gjøre dette. Man trenger tid og noen enkle spørsmål. “Det er viktigere å være interessert enn interessant i et parforhold” "Den som kjeder seg i ekteskapet, følger ikke med" Forskning viser at mens kvinner oftere har med seg mannens «interesser, drømmer, håp og behov»i sine betraktinger når de innretter livet, så er det en større antall i gruppen av menn som ikke returnerer samme «tjeneste». Menn som ikke interesserer seg for kvinners drømmer har en skyhøy skilsmisserisiko. 4 ganger høyere enn menn som interesserer seg. Man må ta valg i samlivet; I hvilken grad har jeg som ektefelle fokus på å skaffe meg informasjon for å ivareta min partners behov for trivsel, trygghet, støtte og realisering av drømmer i livet. Er jeg en aktiv partner i byggingen av parforholdet og familien? Noen opplever at beskjeden om at partneren vurderer brudd sent i livet kommer som et sjokk og at man må jobbe for det. Ofte er responsen "Jeg har forsøkt å si at vi må ta tak i det i 7 år. Nå er jeg tom". Kanskje tenkte man at om jeg opplever samlivet "greit", så må jo den andre også oppleve på noenlunde samme måte? Gottman ble spurt av en mann hva han kunne gjøre for å bedre forholdet på 30 sekunder; «Spør henne hva hun drømmer om», svarte han. Noe å prøve?
